Fakta om mammuten
Mammuten tilhører en utdødd gruppe av snabeldyr / elefantdyr kjent for sin store størrelse og lange, buede støttenner. Disse forhistoriske skapningene vandret over store deler av Nord-Amerika, Europa, Asia, og Afrika før de til slutt forsvant mot slutten av den siste istiden, rundt 4000 år siden.
De mest kjente artene inkluderer ullhåret mammut (Mammuthus primigenius) og steppe-mammuten (Mammuthus trogontherii).
De hadde lange, buede støttenner som kunne bli opptil 5 meter lange og ble brukt til å grave i snøen for å finne mat. Ullhårete mammuter hadde en tykk pels, en høy pukkel av fett på ryggen som isolasjon, og lange, tykke hår for å tåle de kalde forholdene i istiden.
De eldste mammutene kunne bli mellom 60-80 år gamle.
Størrelse
Steppe-mammut størrelse:
Den største arten av dem alle var steppemammuten som kunne veie hele 14,3 tonn og 4,5 meter høy opp til skuldrene. Steppemammuten er forgjengeren til den ullhårete mammuten.
Ullhåret mammut størrelse:
- Høyde: 3 meter.
- Vekt: 6 tonn.
- Støttann: 5 meter lang
Tilpasningsdyktighet
Mammuter var ekstremt tilpasset kulde, hvor en av deres utrolige overlevelsesmekanismer var at deres blod ikke frøys så lett, slik blodet kunne gi oksygen til kroppen i bitende kulde.
Forskerne kom til denne konklusjonen etter å analysere DNA fra en mammut som levde for 43 000 år siden
Videre hadde de nordligste mammut artene 2 lag med tykk pels som sørget for at de taklet de mest utfordrende temperaturene.
Lengre ned får du lære om hvordan forskere har planer om å bringe mammuten tilbake fra de døde allerede i 2028.
Utbredelse
Mammutene hadde en vidstrakt utbredelse og levde i en rekke ulike habitater, fra det kalde arktiske tundraen til varmere steppelandskaper.
Forfedrene til den velkjente ullhårete mammuten har sitt opphav i Afrika, for omtrent syv millioner år siden. I motsetningen til den moderne elefanten vi har i dag, utviklet mammuten mindre ører og hale for å kunne spare på varmen.
Mammuten levde og streifet rundt på den nordlige halvkule i de nordligste strøkene av Europa, Asia og Nord-Amerika, i over 500 000 år.
Ullhårete mammuter var spesielt tilpasset livet i de kalde nordlige områdene, mens andre arter som steppe-mammuten, hadde en mer sørlig utbredelse. Deres evne til å tilpasse seg ulike klimatiske forhold gjorde at de kunne overleve i mange tusen år før de til slutt utdøde.
Det eldste genene vi har sekvensert fra en mammut er hele 1.2 million år gammelt, dette var fra gruppen kolombiansk mammut som levde i dagens Mexico og USA.
Mammut i Norge
I Norge er det funnet flere spor etter ullhåret mammut, spesielt i form av fossile bein og tenner.
Funnene ble gjort på steder som Gudbrandsdalen, Dovre, Lillehammer og på Jessheim. Disse funnene vitner om at mammuter vandret også i det som i dag er Norge, spesielt i perioder hvor isbreene trakk seg tilbake, og landskapet åpnet seg for beite og migrasjon.
De norske mammutfunnene stammer hovedsakelig fra 40 00 – 55 000 år siden, da klimaet var varmere, og mammutene kunne trekke nordover. Selv om det ikke er funnet like mange mammutrester i Norge som i Sibir eller Nord-Amerika, gir de norske funnene verdifull innsikt i mammutenes utbredelse og liv i fortiden.
Klimaet er stadig i naturlig endring, og da klimaet ble kaldere igjen måtte de trekke sørover. Kulden førte til at isbreene vokste og store deler av Norge ble dekket av is igjen.
Den siste mammuten
Den siste mammuten døde på Vrangeløya, Russland for 3700 år siden. Det spekuleres at de befant seg der på øya flere tusen år etter resten av jordas mammuter hadde dødd ut. Studier viser at flokken var preget av genetiske mutasjoner noe som gjorde at de tilslutt dødde ut.
Til tross for deres bemerkelsesverdige evne til å tilpasse seg, møtte mammutene samme skjebne som mange andre pattedyrarter.
En drastisk reduksjon i deres populasjons gjorde dem særlig sårbare, og kombinasjonen av klimaendringer og menneskelig jakt førte til deres fullstendige utryddelse.
Yngre dryas-teorien
Yngre Dryas er en periode med markant global avkjøling som fant sted for omtrent 12 900 til 11 700 år siden, etter den siste istiden.
Denne perioden er av særlig interesse for forskere som studerer utryddelsen av forhistoriske dyr, inkludert mammuten, fordi den representerer en dramatisk klimaendring som potensielt kunne ha påvirket disse dyrenes overlevelse.
Det er enda ingen enighet hva som virkelig forsaket de store klimaforverringene. En av de sterke teoriene i dag faller på at var en komet som eksploderte enten i jordas atmosfære eller traff jorden, 12 900 år siden. Teoriene blir lagt frem på en spennende måte i «Oldtidens Apokalypse» på Netflix om du finner dette interessant.
Kort forklart bygger teorien på at dette var en hendelse som påvirket hele jordkloden, og ikke bare menneskene og mammutene i nord. Her er noen idéer rundt teorien:
- Det er funnet et stort krater under isen på Grønland som er 300 meter dypt og 31 kilometer bredt.
- Funnet sfærolitt, nanodiamanter, og andre uvanlige geokjemiske signaturer i sedimentlag fra den aktuelle perioden.
- Historier fra våre forfedre og religioner over hele verden, snakker om en stor syndflod.
- Havet steg fort og etterlot sivilisasjoner under vann.
Nord-Amerika mistet 75% av megafaunaen på kort tid. Mammuten ble nesten helt utryddet i denne perioden, men kjente arter som mastodonter, camelops (nord-amerikansk kamel), kjempedovendyr, sabeltanntiger forsvant.
Yngre Dryas representerer en av flere teorier som kan forklare mammutenes utryddelse. Forskning på mammuter bidrar vesentlig til vår forståelse av dyrs tilpasningsevne til klimaendringer og de faktorene som kan medføre deres nedgang i sårbare økosystemer.
Menneskets forhold til mammuten
Våre forferde i Nord var avhengig av å jakte på mammuten for å overleve. En mammut kunne fore hele stammen av jegere og sankere i flere måneder. Dens bein og støttann ble bruk for å lage redskaper og kunst, mens deres tykke pels ble bruk for å lage varme klær.
Vi mennesker kan ha bidratt til at mammuten ble utryddet, men nå ønsker vi å gjøre opp for tidligere feil:
Mammutens mulige gjenoppstandelse
Colossal planlegger å gjenopplive mammuten i 2028. Vi som vokste opp med drømmen av å se noe forhistorisk, etter de gamle Jurassic Park filmene, vil få en smakebit på hva det innebærer i nærmeste fremtid.
- Texas firmaet Colossal har lagt inn 60 millioner dollar for å kunne få til dette i 2028.
- Planen var å introdusere mammuten i Russland, men den globale situasjonen i dag kan føre til endring i planene.
Er det slik at det blir en suksess, gjenstår å se, men teknologien og kunnskapen har vi allerede etablert for at dette skal være mulig. Rasen er en ullhåret mammut og deler 99.6% av sitt DNA med den asiatiske elefanten.
Målet er å skape et mammut embryo ved å kombinere genene til en mammut med en asiatisk elefant. Dermed skal embryoet vokse i en afrikansk elefant fordi den er større og kan lettere føde en mammut.
Vil det være en ekte mammut i full forstand?
Dette gjenstår å se, enn så lenge opplyser Colossal laboratoriet at:
«Det vil være en elefant som tåler kulde, ha alle biologiske egenskapene til en ullhåret mammut, gå som en mammut, høres ut som en, men viktigst av alt, passe inn i det samme økosystemet den tidligere levde i».
Lær mer om prosjektet i videoen nedenfor.
Planen er å introdusere mammuten tilbake i den arktiske sirkelen slik at økosystemet blir slik det var. Mer spesifikt vil Sibir og Nord-Amerika være fortsatt være gode kandidater for utplasseringen siden det var der de levde hovedsakelig flere tusen år siden før de ble utryddet.
Klimaet er noe endret siden den gang og mye av permafrosten har smeltet siden den gang, likevel i de nordligste strøkene vil mammuten fortsatt ha en plass den en gang kalte ‘hjem’.
Mammutens effekt på global oppvarming
Teorier viser til at mammuten vil ha en positiv innvirkning på global oppvarming. Den nye ullhårede mammuten vil styrke det lokale plantelivet gjennom dyrets migrasjonsmønstre og kosthold.
Dette vil resultere i en nedgang i hastigheten på permafrostens smelting, da permafrosten holder på utrolig mye drivhusgass.
